Info - veke 14

Når vi starter opp med sykkeltrening, om forhåpenligvis ikke så alt for lenge. Kanskje noen alt førstkommende Lørdag.  Eivind inviterer som kjent på langtur til Haukelid . Da kommer ett av fokuspunkta være farten på pedalene.

De aller fleste som starter opp med å sykle legger seg på alt for tunge gir. Grunnen til dette er at det kjennes ut som man sykler dyrisk mye raskere. Det kan og føles lettere å henge med gruppa du sykler sammen med.  En annen grunn er at når man har en litt haltende teknikk så blir ikke tråkket så effektivt når man trår raskere rundt.  Farten går automatisk ned. Jeg har gått i akkurat den samme fella selv.

De som har en slepen teknikk klarer å holde trykket oppe på pedalene hele veien rundt selv om de ligger på rundt 100 omdreininger pr minutt. Syv dobbelt Tour de France vinner Lance Armstrong hadde en så bevelig ankel at han kunne ligg helt oppe  på 120rpm med fullt trykk på kranken. De mest brutale banesyklistene kan over korte strekninger komme helt opp i 140rpm.  Er det til å undres over at Mark Cavendish vinner over vår kanon i 8 av 10 spurter. Han er tidligere banesyklist. De sies at vår venn Thor legger seg på omkring 94 rpm under sykkelritt. Vi skal legge oss litt under det og satse på at alle kan klare å ligge rundt 80 omdreininger.

Den enkle årsak til at beina blir som tømmerstokker dersom du legger deg på 60 rpm, er at det ikke tilføres nok oksygen og blod ut i årene. De aller fineste årene blir klemt aldeles paddeflate og stenger rett og slett for blodtilførselen. Dersom man etter en pause, og litt bevegelse av beina på bakkenivå, kjenner at beina blir lette og fine igjen. Ja da skal man sannelige være oppmerksom. Da er det helt klart at du har pushet alt for tunge gir.

Får vi alle opp på en raskere takt  på rundt 80 rpm er sannsynligheten stor for at vi holder mange mil ekstra opp over dalen i Mai.